Gvammen Stasjon

9:32pm: Her finner du Gvammen !

Fra oktober 2007 ligger Gvammens side her. Velkommen!

10:08am:



Nå legger vinteren seg på stasjonen. 

Stasjonskatten har sitt første møte med en ny årstid, 
som katt med konsesjon til en rimelig grad av uteliv.

(klikk på bildet for å lese hans kommentarer til det...)



Akkurat nå er det en perfekt overgangssone mellom høsten og vinteren.

Senere idag skal stoler og bord, og alt annet inn i vinterhi for å vente
på nye varme sommerdager....




For nå kommer en periode hvor så mye skal ferdiggjøres,
 - ryddes unna, før en kan tenke på "å høste nye frukter".

Det vil nok bli en arbeidsom vinter - lang....

Men samtidig en vandring mot ny vår, allerede fra denne første frostnatten.

9:10pm: ..

På terskelen til en ny runde...

Vinteren viser gløtt av sitt frosne ansikt - med et fandenivoldsk glimt i øynene -


Så det var bare å legge i veg, en tidlig lørdag morgen, - til dette stedet langt der inne
i det ukjente som var så navngjetent for service og kvalitet!


Penger måtte selvfølgelig betales for å få lov å kjøre inn 
i dette landskapet.,.....




Til dekket bord? Dekning for sine ord? En bakke dekket av dekk....
Bedre med et dekk som hekk, enn en hekk som... nå vel...
Litt av et syn var det!



Så var dagens bedekking igang!
Effektivt er et dekkende (!) ord....



Med nye dekk av piggtype cruiset vi så oppover i den Eggedalske høst!
Nydelig....

Men høyere opp, på overgangen mellom de to daler, ventet utfordringen:



Det første møtet med snøen!
Fryktløst braste vi inn i den! Det fikk bære eller briste, først som sist!



Veigrepet var godt og vi fortsatte mot stadig nye høyder....



Snart truet snøen med å omslutte oss helt.
Men hvilken rolle spilte vel det?
Vi hadde da nye dekk med pigger i!!

- at bløtkaka på Nesbyen var fra middelalderen og at 
bremsene nesten brant opp i nedoverbakkene mot Gol,
- og røykla store deler av bygda,- at yndlingskafeen har 
blitt teit og nå er helt uten utsikt, - er en annen historie eller fem.

Det får vi dekke(!) en annen gang.....

9:42pm:

Nå er den her for fullt: 

Høsten.

Vakker som alltid....



Numedalsbanen skal ligge å forfalle enda en vinter...
Trist det.



Som et hinderløp ligger vinteren der framme:
Stord, Volda, PMTO.....



Snart skal sneen dekke selv de siste rester av en sommer som aldri kunne vare....



Høsten forteller.

Forteller en fortelling om å ta fatt på nytt, - en fortelling om
at det som ikke skjedde, det kan fortsatt skje, - og at det som skjedde
kan glemmes, - om du vil det....



For også om høsten er det noe som blomstrer....



******************************************************************************
Les også:

11:23pm:


Først:

Hei, dere venner fra 60 og 70 tallet der ute....
( som selvfølgelig ikke leser dette....)

 - dere som var på Stones i Oslo, Yardbirds på hva faen het det stedet igjen...og alle de andre:

Kjenner dere igjen dette:

(Min datter har vært på konsert i England)



Så jammen er det håp for dagens ungdom også!! Ikke sant?


Dagens grind:



...går definitivt til de som forsøker å kødde med ferien min denne gangen!

12:16am:



...går til de som har lukkede sinn!




Vi hadde hørt underlige rykter!

Rykter om at den senkede vannstanden i Tunnhovdfjorden hadde avslørt mystiske installasjoner.....

Lørdag ettermiddag dro vi opp for å lete.

Det ble en nervepirrende tur!

Vi møtte underlige dyr....



Vi kom oss forbi dem uten vesentlige skader, og kom fram til Tunhovdfjorden i skumringen




Vi hadde fått god veibeskrivelse og fant fort det underlige:

Hva var dette?



En landingsstripe for De Fremmede?! 

En landingsstripe som førte ned mot innsjøens bunn når vannstanden var normal??

Har De Fremmede kommet i sine lynraske tallerkener, for så å smette ned i Tunnhovds iskalde
og klare vann??!! Hvor lenge har dette pågått?

Hvem hjelper dem?

eller....kanskje.,...?...disse E-verkfolkene....kan det hende at..?!

Er det derfor den globale økonomien nå trues av høye strømpriser!!! 

En måte å overta jorden på!!!

8:29pm:

Dagens Grind:



går til slikt som dette:



(fra en tur på Numedalsbanen i september 2006)



Ellers så skjer det jo alltid noe i denne kulturuvern - sonen:

Samtidig somfolk bekymrer seg for Darfur,
 - Ungarere forbereder opprør og Thailandske generaler 
gjør de siste planlegginger før det kommende kuppet, 

- hele verden baler med å ta inn over seg det paradigmeskifte i demokrati som 
ligger i kampen mot terrorr - 

alt er bare alvor...

jo, samtidig med dette, så er noen voksne mennesker der oppe i Numedal
opptatt av hvordan de kan få herpet denne  "førdømte gamle jernbanen" 
så mye at det blir borte....

Mandag. 

Lang arbeidsdag for meg, så jeg kommer hjem i mørket...

Dette vet de, så i mens jeg er så langt sør i fylket at en aner fornuftsrelaterte aktiviteter, 
så tar de en firehjulstrekker og crosser det de kan for å ødelegge jernbaneskinner.....!!

Bøye en jernbaneskinne med bilen sin!! Wow!! Det er "Burning" med klasse det! 
Rive opp 4- 5 skinnefester....Jøss, hvilke krefter vi har!

Tapre mennesker dette....

Så kjære Jernbaneverket og kjære Fylkeskonservatoren: 

Ikke gjør dette! 
Se nå å få i orden denne fredningen. 
Ikke overlat så viktig kulturvern til lokale kameratklikker og nettverk av " passepåegneinteresser - størrelser"....

Forsøket på utretting - utmatting - tie ihjel - har pågått lenge nok. 
Jøss, banen ble nedlagt i 1988!!

De som eier den andre banen - den med alle vognene, skal ikke bestemme dette. 
De som arvet gårder som var oppdelt av ekspropiering i 1920 årene skal ikke avgjøre dette. 
De som dyrker egne nisjer og krampaktig fastholder påståtte roller i lokalsamfunnet skal ikke avgjøre dette.

Det er framtidens legitme rett på historiske røtter også knyttet til annet en jordbruk, som skal avgjøre dette.

Numedalsbanen er en teknotop som er enda mer unik i sin historiske gehalt enn selv 
det fylkeskonservatoren har fortalt om.

Den er et rom. 

Et rom med kunnskap, opplevelser og betydning som ettertiden skal få gå inn i og forstå.

Det er vårt - samtidens - ansvar å verne dette rommet, og å stille det til disposisjon.

Samtidig presser det seg fram et dilemma: 

Dersom dette som skjer med Numedalsbanen er det reelle innholdet i et fredningsbegrep, 
- bør det da få konsekvenser? 

Kan en etat med ansvar for kulturvern se Numedalsbanen som utrykk for, 
- dokumentasjon av, egen produktivitet?

Dersom dette er en verneetats produkt, bør vi da akseptere den etaten?

Eller er dette da en etat som desimerer selve kulturbegrepet, som forringer selve vernetanken?

Det er fortsatt - såvidt - tid til å handle. 

Tid til å vise fram sin proffesjonelle og politiske
trygget og ansvar.

Sin kompetanse.

Stolthet.

...for om signallampene på Numedalsbanen hadde kunnet lyse, så hadde de lyst rødt nå. 

Svært rødt!



.....men det kan de altså ikke lenger....

Noen har ansvaret for det.

10:14pm:

DAGENS GRIND:



......går til de som tester barn med evnestester.

 

12:06am:



Vi skulle til Hardanger for å dykke!
Eidsfjorden var målet.



Vi fant en dykkotop som passet formålet, og satte igang!



Noen av bildene:









....men noe Grisetang fantes ikke der...



Mate er ustoppelig i vannet nå!

Etter endt dykk, legger vi veien oppover i Måbødalen, - etter å ha sneket oss inn på vilmarksenteret og sett film sammen med to tyske busslaster turister....

Målet var Fossen.
Vøringsfossen.

Vi parkerte bilen, og gikke faktisk til fots helt opp!



Det var en strabasiøs og farlig tur!

Vi møtte fler villdyr:



Men vi kom opp tilslutt og slik ble noen av bildene:














(så vidt jeg kunne se, var det ikke noe Grisetang der heller.....)

Skjelvene i knærne dro vi så videre.
Oppe på vidda så vi lyset over Numedal, og hastet mot pizza på Geilo....




Ps: For ordens skyld: Her er Mates skildring av turen....

11:37pm:

idag: bare noen "små skrifter på vegger".... (en har da vært på Vestlandet!)
















....det var bare det....

Forøvrig: ikke glem:

9:42pm:

Numedal.

Den grønne dalen.

Turister liker utsikt.

Det grønne som gror uhemmet i mange år stenger for utsikt...

Heldigvis har innbyggere her i Vassbotten laget et slags hull i vegetasjonen, slik at turister kan
få lov å se norsk miljøtenkning i praksis!





Forøvrig, 
- der hvor en turist, 
- eller en stasjonsboer, kunne ha sett Norefjorden, 
den andre dalsiden, luft, svaler og - nettopp utsikt - der er det slik:



"Numedal.

Den Grønne Dalen..."

Jøss...!




Jeg tror det ser omtrent sånn ut.

Masse skyer og en fjern horisont.

Men et sterkt lys der framme, og ingen tvil om retningen!



Metodegyldighet er ikke bare akademisk.

Det å sette igang noe uten å ha gjort en begrunnelse, berettigelse og målstyring
ved hjelp av god metode, er å sette igang en bevegelse mot nederlaget.

Det er trist.

Når det rammer barn og ungdom bør de som gjør slikt bare få lov å gjøre det en gang.....

Det å gi lederoppdrag basert på andre vurderinger enn etterrettelig dokumentasjon av evner, forutsetninger og ihvertfall en viss sansynelighet for resultatoppnåelse og utvikling, er ikke bra.

Når det rammer barn og unge.......vel, hvorfor kan aldri nok være nok i dette faget?

Så mange av skyene er definitivt mørke.

En reise igjennom dem har begynt.

Hverdager heter det.

12:00am:

9:26pm: Ferieslutt.

10:48am: Det høster seg, det høster seg....

Dagens sommerfugl.....satt på perrongbordet og spiste frokost sammen med meg...

Lær mer om sommerfuglene på Gvammen her:

10:39am:













.....og der, - som andre steder, er det enkelte som ikke setter pris på besøk.

4:46pm: Mot vest!! Mot vest!!!
Nå drar vi!!

11:14pm: Noen små skritt til...


Noen små detaljer på plass:

Åstvedt industrier leverte skilt som har helt eksakt det jeg skulle ha!
Flotte produkter, levert kjapt og skikkelig og til en herlig pris!!
De skal jeg nok bruke mer....



Endelig fikk jeg fjernet parabolen!
Ny parabol satt opp på baksiden, slik at den ikke skjemmer
perrongfasaden.

Nå skal det bli fint å male opp dette hjørnet til våren!



Dessuten fikk jeg nå laget en skikkelig lang orestamme....!




og jammen fikk jeg fjernet tørkestativet også, slik at "Hønsegården" begynner å bli slik den skal!

Se på den flotte villvinavleggeren jeg fikk fra Gneisveien. Håper den slår seg til!

1:34pm: Forskjellen på "Noe av" og "Hva som"

Det ble lagt fram som en forutsetning at en skulle skrive en teoridel som skulle vise at en som student 
hadde satt seg inn i "hva som var gjort av forskning i forhold til egen problemstilling / tema, tidligere."

Dette ble for meg en sperre. Jeg forstod ikke hvordan det kunne være mulig, og hvordan det kunne være et krav...?

"Hva er gjort på området før?  Nasjonalt og internasjonalt." var oppdraget...

Men jeg forsøkte. Duverden, jeg forsøkte! 

Når jeg sendte litteraturlisten til biblioteket, etter mange døgn med litteratursøk, så fikk jeg en forvirret telefon fra en bibliotekar, 
som spurte om jeg mente dette??!! - at det her handlet om MASSE bøker og artikler..?!

Jeg ble selvfølgelig litt lei meg. En vil jo ikke lage bry for biblioteker...

Men skulle jeg få tak i "det som har vært forsket på tidligere" så måtte jeg jo lese det...?

Biblioteket sendte pakker på pakker! De gjorde en kjempejobb!

Og jeg "leste meg blind". Det ER grenser for hvor mange sider en kan klare å lese på en god måte i løpet av døgn og uker...
Så jeg ga opp.

Etterhvert kom ettertanken. 
Innsikten i at det kunne da ikke være slik??

Så gikk jeg igang med å lese oppgaver andre hadde skrevet ferdig, og da skjønte jeg det!

Mening var ikke "hva som var utført av forskning tidligere" men "noe av" den forskningen som har vært utført....
De oppgavene jeg leste hadde en 4 - 5 kilder / referanser i teori som de relaterte til sin problemstilling!
Det blir nokså mindre bokpakker det!

Så setningen :"Hva er gjort på området før?  Nasjonalt og internasjonalt." er i beste fall upresis. 
I værste fall bare slengt ut som en frase, og egentlig rimelig lite "veiledende".

Denne forskjellen på "Hva som" og "noe av" - lærer meg at enkelt språk sikkert er behagelig og lettvint, men sjelden gir den presisjon som
kreves når en skal veilede og lede.

Hvordan skal en da gjøre det? Jo, jeg tror at en som veileder og leder har plikt til å på en måte "triangulere" sine instrukser, råd, oppfordringer og motiveringer. Si dem fra, - og i, ulike perspektiv, slik at en kan forsikre seg om adekvat forståelse. 

Dessuten skal den gode leder og veileder, slik jeg ser det, sjekke ut at instruksen, rådet, oppfordringen eller motiveringen, faktisk har fungert og at "lykke har oppstått"

For det er vel defor en leder leder, og veileder veileder, for at den ledede skal bli lykkelig?

Det er vel ikke for å bare profilere seg selv, sin posisjon og/eller makt?
Jeg tror det som avgjør dette etikkidealets gyldighet er nettopp bruken av språket. 
Om det legges vekt, arbeid og ansvar i å formulere seg med et språk som gir ledelse som effekt.

Språkhandlingens egentlighet, så og si.

For det finnes en språkhandling. Akkurat som det finnes en læringshandling.
Dårlige språkhandlinger iscenesetter dårlige læringshandlinger.

Det er da bibliotek får urimelige oppdrag.

Det er interaksjonen mellom Dreyfus`s "Novise" og "Ekspert" begrep, som kommer til uttrykk her.

Novisen ( som enhver student og underordnet medarbeider vil være) har to profiler: 
han har lov til å ikke ha samme " innsikt i begrepet" som eksperten har, 
og han har lov til å forvente /forutsette at eksperten vet HVA han sier, og mener det han SIER.

Eksperten på sin side har to profiler som er slik: 
Hans relevans som ekspert er avhengig av at han kjenner de begrep han anvender og at han bare er ekspert dersom han mener det han sier og samtidig til fulle vet hva han sier.

Om eksperten så skal kunne fungere som leder avhenger av om han vet hvorfor han sier det han gjør.(legitimitet)

Ekspertens språklige handling igangsetter en læringshandling dersom den gjøres i en legitim lederrolle.

Slik sett blir ekspertens språklige handling en pedagogisk tekst. - og en leder en ultimat pedagog.

Dersom.....

6:51pm: En av feriens siste helger begynner!


E-verket gjorde seg ferdig. Flotte jobben! Skikkelig greier dette! Proft og ryddig. Med stil. Imponert jeg...

Så var det parabolgreia.... montøren gjorde så godt han kunne. Kom idag også for å få til NRK. Men dengang nei...

Så var det bare å krangle med hun i butikken da. Hun  jeg kjøpte den av for 2 måneder siden..
Det tok tid, men etter m ange rare ordvekslinger og endel telefoner hun måtte ta, fikk jeg med meg en ny turner som jeg skal prøve...så får vi se...

Gneisbefolkningen kom, og vi tok en tur til Uvdal for å bade. DET ga sommer og feriefølelse det!

8:52am: Håndverkere invaderer!


Wow! Dette blir litt av en dag! Parabolsettepåplassmannen kommer! Det tok bare to måneder......
Dessuten kom everket. DE skal jeg har i tankene i mange refleksjoner om kommunikasjon og ledelse framover,de...! Jøss, for noen greier!

Nå skal de grave opp. Kablen sin. Den var lekk, så naboen har hatt elektriske gjerder og jeg har vannet plantene mine med elektrifisert vann! Men nå fant de det ut.... ( i desember sa de at det var meg som hadde feil inni huset...ble mange brev av det....mer om det senere!

De kommer om en time, - og da tenker jeg det blir strømpause her. jeg!

Igår derimot, var en hyggelig dag:


......for meg...

Parabolmannen kom først. Han jobbet som en helt. Men han må nok komme tilbake...for helt ok ble det ikke. En sånn liten detalj som at NRK fortsatt mangler f.eks....jeg får ringe imorgen. Så går det vel 2 måneder til...



E-verket måtte grave stor grøft. De jobbet flott, og glattet glimrende etter seg. De gravde av en telefonkabel riktignok....og må komme tilbake en annen dag for å feste kabelen ("koble" heter det vel...?)



Roen senket seg ved 16 tiden og jeg dro en tur til Strandgata og tilbake.....


******************************************************************************
Les også:

1:38pm: August: Ned mot bunnen!





Til nå har jeg bare snorklesurfet i turbinstrømmen i Norefjord. Nå var tiden kommet for lete etter bunnen i denne iskalde fjorden!



















Dette var bilder fra bunnen på vestsiden av vannet, nedenfor Fjordgløtt Camping.

Neste dykk vil bli på vestsiden, i omtrent samme høyde....men først skal det dykkes på Stord om noen dager!!

1:37am:

Siste dagen.

Siste julidagen....

Skummelt!

...skummelt at det er så bek mørkt ute om kvelden alt!

...skummelt at det allerede er såvidt over 10 grader kl. 21 om kvelden....

.....skummelt at det kunne lages så mye styr, når jordfeilen lå i E-verkets egen kabel!







....skummelt at PC`en min er HELT utslitt og CPU`en sliter som en kano i en Kenwood kjøkkenmaskin...




Men forøvrig mye fint idag!   :-)


Bilen endelig ferdig EU godkjent! Takk NAF!


Og Takk til Gneisveiens innbyggere som sjenket et lass med villvin til stasjonen!





Takk også til den høgskolen som viste at det som skulle være slik faktisk er slik, og ikke slik som det er på den andre høgskolen...! Nemlig!


Forøvrig har katten og jeg hatt møte, og blitt enige om hva som er rett prioritering.




Den prioriterte er informert.....    :-)

.........................

Imorgen tidlig skal jeg fiske. (Ikke si noe til katten!)

11:18pm:

10:30am: Morgenhilsen

Selvfølgelig kan en, og skal en, - diskutere de såkalte "evidensbaserte" systemiske terapiformene.

Antagellig er det mange svakheter ved dem som bør tas hånd om, og selvfølgelig er ingen så
komplekse system perfekte eller like holdbare i ett og alt.

Men de rommer komponenter.

 Deler av helheten sin, som i seg selv er verdt å stoppe opp ved.
Også i andre sammenhenger enn terapi.

Veildening og ledelse for eksempel.

I Parent Managment Training f. eks. ligger noen hverdagsidealer, hentet fra tidligere tiders dannelsesbegrep, som igjennom sin integrering i slik systemisk tiltaks og kommunikasjonsperspektiv, på en måte får nytt liv. Ny gyldighet.

Det med å svare f. eks.
Det med å bare snakke når en blir spurt.


Det å sitte der på sin høye hest og aldri hverken vise interesse eller ta kontakt, med mindre en blir spurt eller tilsnakket direkte.

Det er ikke dannet.

Det er ikke høflig.

Har en innvolvert seg med et eller flere andre mennesker, så ligger det i basal sosial kompetanse - i dannelse - at en viser interesse på eget initiativ.

 At en tar kontakt og " hører hvordan det går" eller forteller "noe jeg tenkte du ville like å høre".

Eller, for å være litt mer postmoderne: å sitte der på sin høye hest er å drite seg ut.

Og OM en gjør det, og samtidig påberoper seg makt, relevans eller gyldighet og rolle, ja, da er det bare flaut og pinlig......





Ros.

Det å rose er å gi den beste muligheten til læring.
Mennesker lærer best gjennom ros.

Så når en da skal uttale seg, henvende seg - eller eventuelt søke på å påvirke og/eller inspirere og motivere et annet menneske - ja, da skal en rose først!

Rose 5 ganger, - så kan en be om om noe, påpeke et endringsbehov eller "gi et godt råd"

Den der "ramle ned kritikken"  - "Detta ække bra!" - "Skjønneru`ikke det da?!" - "Kanke gjøre det sånn!" - "Gjør nå for all del ikke..." - alt dette er overumplende udannethet.

Den er pinlig, og en klarer ikke å forholde seg til det på en god måte, i hvertfall ikke lære av det.

Som terapeut, som veileder, som leder, som pedagog og som foreldre påhviler det deg en selvfølgelig plikt: Du skal rose!

 Det er egentlig det disse rollene består i.
Og gjør du det på en god måte, så kan du tillate deg å påvirke, å innovere....først da!

Så er du en sur dust, som gjør øyeblikket pinlig for klienter, studenter, ansatte, elever eller ungene dine, - så får du skjerpe deg!

6:17pm: